Fra vinterarkivene

Du sier at det er en vane, å leve, å være i live, og at du, som andre, synes den er vanskelig å bryte. Du forestiller deg at det vil bety ubehag, uro, som det å bryte vaner gjør. Som å slutte å røyke, sier du. Eller kanskje det er jeg som sier det, det om å røyke. Ansiktet ditt, slitent, gammelt, sier ikke noe lenger, det bor et mye eldre menneske i deg, en leieboer, en som vandrer rundt og sliter i trekkene dine, drar i dem, en parasitt som tygger og fordøyer maten din og ikke lar deg beholde næring nok, kaster gjerrig til deg rester, tar mer og mer plass til du bare bor i en bortgjemt del av deg selv, et lite kott, et skjul der ingen kan bli.

Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt.

Fra vinterarkivene er en akutt og dypt personlig roman. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie.

http://oktober.no/Boeker/Skjoennlitte...