Buchdetails
Beschreibung
Det tok den første en uke å dø. Den andre trengte ikke mer enn fem døgn. Mot slutten trakk han nesten ikke pusten mellom skrikene, så grusomt vondt hadde han det. Frykten hadde tatt den siste fornuften hans.
– Det er Lisebet Olsdatter som har satt ondt på meg! skrek han så flere kunne høre det. – Hun satte ondt på meg fordi jeg hentet kua hennes.
Det er selskap hos underfogden, og der i gården tenker de ikke på å trekke for gardinene. Magdalena, Ingeborg og Maren står utenfor og kan bare forestille seg herlighetene som blir servert gjestene.