Mennesket/Om dette

Vladimir Majakovskij: Den russiske futuristbevegelsens høyrøstede og oversensitive superstjerne. Med forbløffende nyrim lovsang han sitt eget ego og den nye tid; og da den nye tid kom, gjorde Sovjetunionen ham til sin fremste skald og lovsanger av massene. I 1930 ble det for mye for ham, og han tok sitt eget liv med et pistolskudd mot hjertet. Stalin erklærte at "likegyldighet overfor Majakovskij er en forbrytelse" - og sørget dermed for likegyldighet overfor Majakovskijs verk da Sovjetunionen endelig gikk i oppløsning. Nå er interessen i ferd med å ta seg opp igjen.

Mennesket og Om dette er to av Majakovskijs fremste langdikt, for første gang gjendiktet til norsk i denne boken. I Mennesket er Majakovskij selv hovedperson og en slags Kristus-figur, som vurderer å hoppe fra en bro i St. Petersburg og drukne seg. I Om dette er "dette" selve kjærligheten og vi møter igjen skikkelsen fra Mennesket, "naglet fast til broen av verset". Sjelden er en kjærlighetssorg og søken etter mening i universet ropt ut med like stor bildekraft og desperasjon.