Verker. 1 : Kammerset / Bak høkerens disk

Braaten våget seg for første gang på en roman i 1917. Det var Kammerset. Romanens jeg, Leo Andersen, vender tilbake til den gården der han bodde som barn for 25 år siden. Han vender tilbake som billedhoggeren Leo Düring, som i disse 25 årene har levd på livets solside. Han ville komme tilbake for å finne igjen seg selv. Men han blir ikke akseptert, og han forbanner den begavelsen og den ærgjerrigheten som har ført ham vekk fra hans like.

Boken ble godt mottatt blant de fleste kritikere som fant skildringen av leiegården og de merkelige menneskene som bodde der både overbevisende og levende. «Som i Zolas romaner er det huset, gaten, kneipen, tingene, objektene - som lever, ånder og rører seg og utfolder makt og kraft og indflytelse til godt og ondt,» skrev Carl Nærup.

-----------------------

En sommerdag tidlig om morgenen strever to jenter fra Ringerike seg nedover til hovedstaden. De kommer for å søke seg tjeneste. Det er disse to jentenes opplevelser i byen som står i byen i Bak høkerens disk. Oskar Braaten gir en ypperlig skildring av deres opphold i «Endresens husholdningshandel» i Sandakerveien og av de mange personer som omgir dem – høker Endresens og hans snaddersøkende, sengeliggende madam, deres svært grådige slektninger, den flotte, men ansvarsløse konstabelen, den hjelpsomme doktor Jensen. Bak høkerens disk gir med sine mennesker og sitt miljø et muntert og levende tidsbilde av Oslo østkant i 1990-årene. Bak høkerens disk er også blitt filmet, siste gang under tittelen «Godvakker-Maren».