Optimistens datter

Krigen har gjort Laurel McKelva til enke, og da hennes far blir syk, vender hun for første gang på lenge tilbake til hjembyen i en amerikansk sydstat. Faren, Dommer McKelva, var en mann med stor anseelse i byen. Han og konen, Becky, og datteren Laurel, var som man skulle være i Mount Salus, Mississippi. Da Dommer McKelva, ti år etter hustruens død, gifter seg med den unge, selvopptatte Fay, blir alle skuffet og forbauset, også datteren Laurel. Ved farens sykeseng møtes Fay og Laurel. Og her, alene i sitt gamle barndomshjem, kjemper Laurel for å bevare minnet om barndommen og foreldrene. Hun konfronteres med seg selv, med det som var og det som er, med fortiden, nåtiden og fremtiden, og begynner etterhvert å forsone seg med alle minnene og med den forstemmende vissheten om at hun har overlevd alle hun elsket: "Men skyldfølelsen ved å overleve noen en elsker, er noe en med rette må bære, tenkte hun. Å overleve er noe vi gjør mot dem. Å gjøre seg tanker om døden er ikke merkeligere enn å gjøre seg tanker om livet. Å overleve er kanskje det merkeligste å tenke seg."