Selvportrett

Édouard Levé (1965–2007) var ikke bare forfatter, men også fotograf – en mangefasettert kunstner i tradisjonen fra konseptualismen og dypt påvirket av Oulipo-kretsens arbeid. Hans bok Selvportrett (2005) er ikke en selvbiografi, men nettopp et selvportrett. Den beskriver ikke livsløpet til sin forfatter, men gir en konstellasjon av fakta og påstander – hovedsaklig sannferdige – om ham. Boka foregriper det sene 00-tallets «bekjennelseslitteratur», men unngår selvbiografens tilbakeskuende, fortolkende blikk, og dermed også hovedgrunnen til at selvbiografien – og den selvbiografiske romanen – er en så forræderisk sjanger.

Dertil visste Levé å fatte seg i korthet. Litterært er Selvportrett preget av svært knappe – men først og fremst gode – setninger, ofte overraskende, morsomme; noen triste, grusomme. Underveis merker man ingen åpenbar logikk i måten setningene følger hverandre, selv om man, ved lesningens slutt, sitter igjen med en følelse av fullbyrdelse.