Ansiktene

København 1968. Lise Mundus, en kjent og prisbelønt barnebokforfatter, har isolert seg hjemme i lang tid. Hun er overbevist om at ektemannen - som bedrar henne med stor energi - kommer til å forlate henne. Hun opplever at hushjelpen har overtatt ikke bare henne, men også mannen og barna. Mest av alt frykter hun at hun aldri skal klare å skrive igjen.

Vrangforestillingene kommer hyppigere og hyppigere, og Lise Mundus blir til slutt innlagt på psykiatrisk sykehus. Der hjemsøkes hun av kroppsløse ansikter og stemmer som strømmer gjennom radiatorer, hodeputer, vannrør og vegger. Hun får aldri hvile. Likevel, jo dypere hun synker ned i pillerus og paranoia, jo mer påtrengende blir spørsmålet: Kan galskap være en form for frihet?

Med uhyggelig klarsyn og besk humor analyserer Tove Ditlevsen sammenbruddet, sykdommen og sykehusoppholdet. Slik blir "Ansiktene" en ærlig og kompromissløs roman om smerte og lengsel, ensomhet og frihet - og om det skjøre skillet mellom den syke og den friske.