Om artenes opprinnelse

Denne boken ble øyeblikkelig en sensasjon da den kom ut i 1859. Førsteopplaget ble utsolgt på dagen, verket ble snart oversatt til de fleste europeiske språk og debatten om utviklingslæren raste i hele Europa

Boken er et langt argument for evolusjoneteorien. Darwin har et bredt empirisk materiale å vise til, og boken bærer preg av en vitenskapsmanns nøyaktighet og pålitelighet. Hver plante og dyreart, hevder Darwin, frembringer flere avkom enn det er plass og næringsgrunnlag til. Derfor vil mange individer gå til grunne før de rekker å forplante seg. De fleste dukker under i kampen for tilværelsen. Bare de best utstyrte overlever og får avkom. På den måten vil de egenskaper som er nyttige for arten stadig foredles gjennom formering og naturlig utvalg. “Mennesket tror i sin arroganse at det er en skapning på høyde med en avgud. Det er mer ydmykt, og mye sannere, tror jeg, å betrakte mennesket som en etterkommer av dyrene.”

“Charles Darwin startet en biologisk og filosofisk erkjennelsesrevolusjon som er like aktuell i dag som for 140 år siden. Evolusjonslæren er en kulturell bærebjelke, men den assosieres gjerne med at ‘menneskene stammer fra apene’ og det sosialdarwinistiske argumentet om ‘den sterkestes rett’. Begge oppfatninger gjør Darwin urett. Det sentrale ved ‘Artenes opprinnelse’ er ikke at skapelsesberetningen reduseres til metafor eller mytologi, men at vi ser de store sammenhenger i naturen – og mennesket som en naturlig aktør i det økologiske teater.”