Ja. Nei. Ja.

Stig Sæterbakkens boksingel Ja. Nei. Ja tar utgangspunkt i en samtale mellom Peter Handke og vennen Peter Hamm, og svinger innom både Schopenhauer, Camus og Montaigne før teksten munner ut i et forholdsvis rungende forsvar for skilsmissen: Ikke fordi all verdens skilsmisseadvokater fortjener fetere gasje, men fordi det å gifte seg, for så å skille seg, er den meningsløse handling per se. Dessuten er det til barnas beste.

"Å gifte seg er å konstituere mening, å skille seg er å destruere denne mening. Å gifte seg er å bekrefte og forsterke en av de få gjenværende allment omhegnede hjørnesteinene i det vestlige demokratiske samfunn, å skille seg er å pulverisere fra innsiden denne hjørnesteinen, hver enkelt separasjon etterlatende en liten bit av den knust til fint støv."