Boken om hoffmannen

Boken om hoffmannen er blant de største klassikerne i italiensk litteratur og en av renessansens mest representative tekster. Den er et portrett av renessansehoffet og en traktat i dialogform om egenskapene til den ideelle hoffmann, en lærebok i hoffmannskunst. Dialogen kan også beskrives som en slags litterær salong, som en høflig og lett samtale inter pares. Castigliones bok gir seg ut for å være en nedtegnelse av samtaler mellom berømte personligheter som fant sted ved hoffet i Urbino i løpet av firekvelder i 1506. I motsetning til Machiavellis fyrste, som er et storslått, men asosialt individ, skal hoffmannen leve i harmoni med seg selv og sine omgivelser. Boken om hoffmannen ble på 1500-tallet utgitt på en rekke språk i tillegg til italiensk, og boken ble svært populær også i de nordiske landene.